Solveig er på flukt og løper til hun får blodsmak i munnen, livredd for at Ole Martin skal innhente henne. Kalle ser at hun flykter og forsøker å redde henne. Vil han lykkes, eller kommer Ole Martin til å finne henne først? Julen nærmer seg, men julefreden lar vente på seg på Solgård. Alles største ønske er at familien skal være samlet til jul, men Solveig er fremdeles forsvunnet, og et nytt sjokk rammer familien da Bjørg blir alvorlig syk. Advokat Mortensen planlegger å sabotere Hurtigruten og kvitte seg med Andreas en gang for alle, og denne gangen kommer han ikke til å gi seg før han lykkes.
- Godt, herr Mortensen, jeg liker planen Deres. Så lenge De sørger for at De lykkes denne gangen! sa Rasmussen strengt. - Selvsagt. Jeg har alt å vinne på dette jeg også, De skulle bare visst! Det siste sa han selvsagt ikke høyt. For det var nemlig én person som ikke skulle bli reddet, og for å sørge for det måtte Mortensen selv være på skipet denne natten. Mortensen sukket fornøyd og lente seg tilbake i stolen. Snart ville Andreas være en saga blott, og Helene kunne endelig bli hans. Han kjente seg virkelig fornøyd der han satt, i visshet om at han snart skulle sette inn nådestøtet.
Solveig er på flukt og løper til hun får blodsmak i munnen, livredd for at Ole Martin skal innhente henne. Kalle ser at hun flykter og forsøker å redde henne. Vil han lykkes, eller kommer Ole Martin til å finne henne først? Julen nærmer seg, men julefreden lar vente på seg på Solgård. Alles største ønske er at familien skal være samlet til jul, men Solveig er fremdeles forsvunnet, og et nytt sjokk rammer familien da Bjørg blir alvorlig syk. Advokat Mortensen planlegger å sabotere Hurtigruten og kvitte seg med Andreas en gang for alle, og denne gangen kommer han ikke til å gi seg før han lykkes.
- Godt, herr Mortensen, jeg liker planen Deres. Så lenge De sørger for at De lykkes denne gangen! sa Rasmussen strengt. - Selvsagt. Jeg har alt å vinne på dette jeg også, De skulle bare visst! Det siste sa han selvsagt ikke høyt. For det var nemlig én person som ikke skulle bli reddet, og for å sørge for det måtte Mortensen selv være på skipet denne natten. Mortensen sukket fornøyd og lente seg tilbake i stolen. Snart ville Andreas være en saga blott, og Helene kunne endelig bli hans. Han kjente seg virkelig fornøyd der han satt, i visshet om at han snart skulle sette inn nådestøtet.